Gårdens historie

Alle Brandsegg-gårdene ligger midt oppå en isrand/ morene, som vart laga for ca 10000 år siden. Da isen var på tur mot havet skuvde den stein og lausmasser foran seg. Her møtte den havet og tinet, og lausmassene ble liggende igjen. Havet gikk ca 70 meter over morenen den gangen. Det ble en morene som gikk tvers over hele Ogndalen og langt bort til Henning. Da havet sank, ble det sikkert en stor sjø på begge sider av morenen. Så grov Ogna seg gjennom morenen mellom Røysinga og Brandsegga. Det vart da sjø bare på vestsida av morenen, og svære blaute myrer på østsida. Havet sank yterligere, og Ogna grov seg gjennom ved Steinkjer, mellom Skjefte og Hegge. Da ble det havbotten med mye leire tilbake her. På enkelte steder har en funnet skjellsand.

I steinalderen kom det folk å busette seg på morenen. Det er funnet flere gjenstander som viser dette. Fire store gravhauger viser at det har vært folk og virksomhet her. To av disse er utgravd og borte. De låg straks nordom Ner-Sørbrandsegga. Det kan ha vært enda flere gravhauger.

Folket har mest trolig budd midt etter eggen hele tiden, og det ser ut til at det for det meste har vært to gårder. I 1780 deler to brødre nordgården, og i 1822 skjer det samme med sørgården. Den gamle sørgården låg midt mellom der sørgårdene ligger i dag. En stein som har påskriften Tomta, er nordvestre grunnmursteinen under gammelstua. En gang i tiden har det vært en skikkelig skog og lyngbrand her, som har svidd av mye av eggen. I myrkantene rundt dyrkajorda finnes enda brandrester. En tror at grendenavnet skriver seg derfra. Eggen som brant, Brandsegga.

Ner-Sørbrandsegga.

Det var brødrene Ole og Andreas Brandsegg som delte sørgården, og det var Ole som startet her. Han bygde seg ny stuelån og brukte fjøset og et stabbur fra gammelgården. Midterste delen av trønderlåna er derfor fra 1822, men den er bygd på flere ganger. Kårenden i 1913, og på andre enden ble det gjort et påbygg i 1953 og i 2000. Det ble bygd nytt uthus i 1896. Det sto like foran nåværende fjøs. I 1966 ble fjøset som står i dag bygd. Stabburet er fra 1920 og redskapsbu / korntørke er fra 1963 / 75. Ved nordenden av trønderlåna sto det en mastue.Den ble revet i 1950 og oppsatt igjen som skogastue ved Koltjønna. Nedre redskapsbua er bygd i 1979 og sommerfjøset kring 1920.

Mye av utmarka er bra jaktterreng for fugl og elg, og det er et ganske bra laksvald ved Limrismelen som er ca 300 meter langt.

Gården er deleier i to skogsbilveier, Lauvåsveien bygd 1951-1990, og Brandseggveien som ble bygd i 1972-75.