Ved å bruke duer kan man trene under kontrollerte former for å gi hunden positive opplevelser i kontakt med fugl. Det at alt foregår under kontrollerte former gjør at man hele tiden får muligheten til å lykkes, og øve på det hunden ikke mestrer helt. Samtidig får vi gitt masse ros og litt korreksjon med en gang i stede for som man ofte opplever i fjellet eller i skogen, at vi som regel er på etterskudd!

Duetrening egner seg både for uerfarne unge hunder, for skolerte unge hunder og for hunder som er kommet litt skeivt ut. 
For de unge hundene er det gjennom innlæring og mange repetisjoner at man vil se at duene er helt glimrende. Man kan gjerne starte tidlig, kanskje når hunden er bare 5-6 måneder. Da har man mulighet til å få inn gode rutinen og vil få en trygg og god fuglebehandler. Det som er viktig er at dette skal være positivt og ikke bli oppfattet som for alvorlig. Unghunden skal rett og slett erfare at den skal være rolig under oppflukt. Sammenligningen er som med matkoppen. Alle som prøver å få hunden til å sette seg foran matskåla og vente på klarsignal vil klare det. Den får ikke forsyne seg før den får klarsignal. Her er vi 100% konsekvent. Dette kan vi overføre i duetreninga.

Vi kan også hjelpe elder hunder som kanskje har tilegnet seg forskjellige “unoter”. Duer vil da være en meget god måte å komme på riktig spor igjen. Noen problemer elder hunder kan ha er treg reis eller nekte å reise, ingen sekundering, tjuvreiser og ettergang. Dette kan vi med duer ordne i de fleste tilfeller.

Mange lurer på om hundene blir mere forsiktige i fugl med duetrening. Dette er ikke min oppfatning. Ved å tenke litt nytt, varier situasjonene og få litt positivitet i kontakt med fugl vil du få en djerv hund. Det er som regel førers skyld og oppførsel som gjør at hunden blir forsiktig i fugl. Bryting av mønster for å få hunden til å forsta hva vi ønsker er som regel nok til å få løst opp i problemet. Ser jeg at hunden mestrer alle situasjonene med duer, trenes det veldig lite. Kun vedlikehold. Etter noen slike runder med tamfugl er det om å gjøre at man tar med seg denne lærdommen når man drar til fjells igjen.
 Da er det vill fugl som teller.